PE HTML PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 4.0 Transitional//EN"> kopier klokker Skrivebordsverktøy for Windows - Dataporten ctnrkabn

Skrivebordsverktøy for Windows - Dataporten kopier klokker

Skrivebordsverktøy for Windows

screens

På denne side finner du måter å endre bakgrunnsbildet i Windows, pluss programmer og skrivebordsmiljøer for Windows, og andre nytteverktøy for skrivebordet i Windows.

Endre bakgrunnsbilde

Du kan endre bakgrunnsbildet ved å høyreklikke på skrivebordet i Windows 7, velge Tilpass, Skrivebordsbakgrunn, og bla deg frem til det bildet du ønsker.

Les også: Slik får du tilbake klassisk startmeny

Du kan laste ned flere bakgrunnsbilder fra microsoft.com. Nye bilder blir regelmessig lagt ut.

Du kan også bruke dine egne bilder som bakgrunn i Windows, dette gjør du ved å høyreklikke på skrivebordet i Windows 7, velge Tilpass, Skrivebordsbakgrunn, og bla gjennom mapper på PC-en din. Når du har bekreftet valget av en spesifikk mappe, vil denne dukke opp som en valgmulighet i Bildeplassering.

Microsoft har dessverre gjort dette litt mer tungvint i Windows 10. Klikk på Start, Innstillinger, Personalisering, Bakgrunn. Her kan du velge Bla gjennom…, og du kan bla gjennom mapper på PC-en din for å lete etter bilder som du ønsker å bruke som bakgrunni i Windows 10.




Programmer og skrivebordsmiljøer

Dette er programmer som brukes til å endre eller organisere skrivebordet på et eller annet vis. Det kan være programmer som brukes til å skifte bakgrunnsbilde automatisk, eller programmer som kan brukes til å opprette virtuelle skrivebord.

  • Rainmeter er et program som kan brukes til å skreddersy skrivebordet i Windows. Dette program gjør det mulig for deg å vise det du ønsker av bakgrunnfarge, bakgrunnsbilde eventuelt miniprogrammer. Du kan for eksempel velge å vise informasjon om maskinvare, værmelding, RSS-feeds eller annen informasjon som kan være til nytte for deg. Rainmeter er gratis og basert på åpen kildekode.

  • Desktop Earth gir bakgrunnsbilde som viser satelittbilder av Jorden, slik den ser ut fra verdensrommet.

  • MultiWall er et program som kan brukes til å legge bakgrunnsbilde på flere skjermer samtidig. Samme bakgrunnsbildet kan også spres over flere skjermer. Programmet kan også brukes til å foreta en enkel redigering av et bilde.

  • Desktop Grafitist er et program som gir deg muligheten til å tegne egen kunst på skrivebordet i Windows.

  • Adolix Wallpaper Changer kan brukes til å organisere bakgrunnsbilder i Windows.

  • My Daily Wallpaper kan konfigureres til å vise forskjellige bakgrunnsbilder hver dag. Programmet har en database på mange tusen bilder i atten forskjellige kategorier.

  • John`s Background Switcher er et program som gjør det mulig å endre bakgrunnbildet etter et visst antall minutter/timer.

  • Wallpaper Master er et program for å skreddersy visning av bakgrunnsbilder i Windows.

  • Rainlendar Lite er et program som legger et lite kalender på skrivebordet i Windows.

  • ClocX gir deg en analog klokke på skrivebordet i Windows.

  • Stardock Fences er et program som kan brukes til å organisere skrivebordet i Windows.

  • KDE er et skrivebordsmiljø, som tidligere har vært tilgjengelig kun for Linux, men finnes i en testversjon for Windows.

  • Windowspaper XP er et program for Windows XP, som kan brukes til å organisere bakgrunnsbilder.

Virtuelle skrivebord

Et virtuelt skrivebord gir deg muligheten til å ha tilgang til flere skrivebord samtidig. Du kan blant annet dele opp programvinduer i grupper på ulike virtuelle skrivebord.

Bilde: bytesignals.com

Bilde: bytesignals.com

Hensikten med dette er blant annet å organisere din arbeidsprosess, men det kan også medføre at du unngår å maksimere og minimere programvinduer, for å få tilgang til det ene programvinduet eller det andre.

Du kan dele opp virtuelle skrivebord i ulike typer oppgaver som arbeid, utviklingsmiljø, sosiale tjenester, underholdning og så videre.

Windows 10
Windows 10 har en innebygd mulighet for virtuelle skrivebord. Dette kan være kjempenyttig hvis du pleier å åpne flere programmer samtidig i forbindelse med ulike typer arbeid, for eksempel bildebehandling, tekstbehandling, webdesign og eventuelt andre typer arbeid. Du kan da åpne flere virtuelle skrivebord for hvert sitt arbeidsmiljø. Det blir lettere å organisere arbeidet – les mer.

Tredjepartsverktøy
Det finnes et stort utvalg av programmer som kan brukes til å opprette virtuelle skrivebord i Windows. Dette er et lite utvalg:

  • VirtuaWin er kanskje det beste og det mest avanserte. Det bruker også forholdsvis lite minne. Støtter opptil tjue virtuelle skrivebordsmiljøer, og du kan bruke hurtigtaster for å bytte mellom de ulike miljøene. Dette programmet tilbyr et stort antall avanserte funksjoner, blant annet en mulighet til å bruke musen til å flytte programvinduer fra det ene miljøet til det andre.

  • 9Desks gir tilgang til opptil ni ulike virtuelle arbeidsmiljøer. Du kan veksle mellom disse med bruk av hurtigtaster. Du har muligheten til å passordbeskytte hvert enkelt miljø.

  • BetterDesktopTool kan brukes til å lage opptil 64 ulike arbeidsmiljøer, og du kan bytte fra det ene til det andre med bruk av hurtigtaster.

  • Desktops er et lite program som gjør det mulig å opprette tre virtuelle skrivebord, slik at du har tilgang til totalt fire ulike skrivebordsmiljøre. Du kan bruke hurtigtast for å bytte mellom de ulike skrivebordene. Dette Microsoft-programmet er utviklet av den samme person som står bak Sysinternals Suite.

  • Dexpot kan brukes til å opprette flere virtuelle skrivebord, det vil si at det kan gi deg flere arbeidsrom på den samme dataskjermen. Hvert arbeidsrom er uavhengig av hverandre. Kan i utgangspunktet brukes til å lage tre skrivebordsmiljøet, men dette tallet kan utvides til totalt nitten. Du kan blant annet bevege programvinduer fra det ene miljøet til det andre.

  • Multi-desktop gir deg tilgang til tre virtuelle miljøer. Du kan skifte mellom miljøene ved bruk av en hurtigtast.

  • Sharpdesktop er et ganske enkelt program, sammenlignet med de andre, altså funksjonsmessig, men det støtter såpass mange som hundre ulike skrivebordsmiljøer. Du får et eget programvindu ved oppstart, som kan brukes til å skifte mellom vinduer.

  • Xilisoft Multiple Desktops kan brukes til å lage opptil åtte ulike virtuelle skrivebordsmiljøer. Støtter bruk av hurtigtaster og passordbeskyttelse

  • WindowsPager er et enkelt program som kan brukes til å organisere virtuelle skrivebord. Dette kan du bruke til å holde styr på flere arbeidsmiljøer og programmer samtidig. På oppgavelinjen i Windows vil det dukke opp ett ikon for hvert virtuelt skrivebord, og på den måten blir disse lett tilgjengelig. Programmet konfigureres ved å redigere en ini-fil.

Andre verktøy

  • Clipboard Master er et program som kan brukes til å organisere utklipp. Les mer om dette verktøyet i vår guide.

  • Clipboard Magic er avansert utklippstavle. Det innebygde utklippsverktøyet i Windows lagrer informasjon midlertidig, det vil si området på skjermen du har merket og klippet ut eller kopiert. Dette kan være hele eller deler av en nettside, eller andre ting du ser på skjermen.

    Med programmet Clipboard Magic blir funksjonaliteten til utklippstavlen kraftig utvidet. Du kan lagre så mange objekter du selv ønsker. Programmet støtter Windows Me, XP, 2003 Server, Vista, 2008 Server og Windows 7, Windows 8.1 og Windows 10. Les mer om programmet på cybermatrix.com.

  • Screenshot Capture er et annet avansert program for å kopiere det du ser på skjermen, altså en avansert utklippstavle. Dette er en utklippstavle som kan skreddersys etter brukerens ønske og behov.

    Screenshot Capture kan brukes til å kopiere ulike deler av skjermbildet, og resultatet kan lagres på ulike formater som JPG, PNG eller PDF.

  • Screenbird er et verktøy for deg som ønsker å registrere handlinger du gjør på skjermen, og som senere kan vise disse handlingen som en videopresentasjon. Den eneste «ulempen» er kanskje at verktøyet er Java-basert – Java-teknologien sliter jo som kjent dessverre med sikkerhet.

    Screenbird kjører i nettleseren, du trykker på «Start recording» på nettstedet screenbird.com, for å sette i gang opptaket, og du kan da ta opp handlinger som skjer på skjermen. Resultatet kan lagres lokalt på din datamaskin, og eventuelt deles til andre brukere. Du kan lagre opptil 150 minutter video med gratisversjonen.

You may also like...

Legg igjen en kommentar Avbryt svar


kopier klokker

bedst ser på repliksted
bedst ser på repliksted
ロンジンを見る

ClassyWalk® 2 + bag Gul/Hvit - Ingen aldersgrense!

Tilgjengelighet: På lager
30 dager
åpent kjøp
100%
fornøyd garanti
1-4 dager
leveringstid

Lagerstatus: 50+ på lager - 1-4 dager leveringstid.

Lurer du på hvilken Classywalk® du skal velge? Se video under:

Den norske merkevaren Classywalk® får du kun kjøpt hos oss på stayclass.no 

 

Classywalk® 2

I tillegg til å oppfylle de krav som lovgiver oppsetter, har Classywalk 2 også en del andre funksjoner:

    • Bluetooth høyttalere som styres med egen app
    • Fartsperre på 6 - 9 - 12 - 18 km/t som styres med egen app (med passord).
    • Hvite lys forann og røde bak (krav fra Statens Vegvesen)
    • Reflekser på siden, foran og bak (krav fra Statens Vegvesen)
    • Nytt norsk design
    • Medfølgende original softcase bag (dersom valgt)
    • Norges eneste lovlige brett på markedet - brettet er skreddersydd etter regelverket for selvbalanserene kjøretøy i Norge.
    • Ved fast sperre på 6 km/t betegnes produktet som et leketøy
    • Ved oppsett av fast sperre fra produsent på 6 km/t vil ikke applikasjonen fungere - kun høyttalere via Bluetooth.

Hos stayclassy.no ønsker vi å sikre at din opplevelse med produktene våre er enestående, før, under og etter kjøpet.

Enten du kjøper fra vår butikk eller på nettet, vil vi at du skal få en opplevelse som gjør deg absolutt fornøyd.

HVORFOR KJØPE FRA EN AUTORISERT FORHANDLER?

Den eneste måten å sikre at du kjøper en autentisk Classywalk® er å kjøpe den gjennom www.stayclassy.no eller i vår butikk. Når du kjøper en Classywalk™ fra stayclassy.no kan du være sikker på at:

  • Du kjøper en autentisk Classywalk®
  • Classywalken er laget av trygge og sikre komponenter
  • Classywalken din vil bli dekket av Stayclassy sin garanti
  • Service eller reparasjon vil bli utført av erfarne teknikkere
  • Du vil oppleve den høyeste grad av kundeservice

Du vil ikke kunne kjøpe Classywalk® på andre e-handelsplattformer enn stayclassy.no.

Vær obs på falske kopier. Ved å sjekke om felgen har Classywalk-krone kan du enkelt se at det er en ekte Classywalk® eller en kopi-vare.

Hvem er vi? Og hvorfor velge Classywalk®?

Vi i Stayclassy AS har desidert lengst erfaring i Norge når det gjelder ståhjulinger. Helt fra det ble lovlig i Norge, har vi jobbet kontinuerlig med å utvikle en trygg og driftsikker vare som skal stå til de høye forventningene i det norske markedet. Alle våre produkter produseres av vår fabrikk PCBA HK LTD i Kina.

Vi har investert betydelige midler i høyteknologiske japanske maskiner som produserer alle elektroniske deler i brettene våre. Videre har vi møtt et omfattende problem med falske batterier i markedet, ved å autentisere våre batteri-celler hos Samsung på hovedkontoret deres i Danmark. Våre batterier har 100% autentiske Samsung-celler og er ikke minst trygge. Vi har også sørget for at vi ikke tar noen snarveier ved å kjøpe billige råvarer, men lager kun brett av ferske råvarer når det kommer til plast og aluminium.

Vår kunnskap, er vår styrke. Vi tar ingen snarveier for raske penger, men ønsker å etablere oss i et marked der kunden fortjener trygghet og kvalitet, og ikke minst et norsk unikt og varemerkebeskyttet norsk design.

Velg kvalitet og trygghet - velg Classywalk®.

 

Classywalk 2 er lovlig på veier i Norge:

Classywalk® 2 skal oppfylle alle nødvendige krav fra Statens Vegvesen så derfor skal det kunne kjøres lovlig på veier i Norge. Classywalk 2 er trafikksikker og lovlig å kjøre offentlig vei i Norge som eneste modell på markedet med:

  • Hvite lys foran
  • Røde lys bak
  • Reflekser på siden, foran og bak
  • Signalhorn

Disse reglene kan du lese om på denne linken:

Trykk her for viderekobling til Vegvesenet

 

Aldersgrense - 16 år:

Mange av våre kunder lurer på hva aldersgrensen er på ståhjulinger i Norge, og svaret er enkelt:

- Aldersgrensen på ståhjulinger i Norge, er 16år.

Unntaket fra reglen om 16 års aldersgrense:

Dersom ståhjulingen er "sperret" med en maksfart på 6km/t, betegnes ståhjulingen som et leketøy, og det er da FRI ALDERSGRENSE.

 

Du kan selv lese om reglene her:

Trykk her for viderekobling til Lovdata

Ordlyden i §1.(m lyder som følger (egen utheving):

m) Leketøy: Motorisert innretning beregnet for barn anses ikke som kjøretøy etter vegtrafikkloven når den er sperret for en maksimal hastighet på 6 km/t og har egenvekt ikke over 50 kg.

- Classywalk 2 med fast sperre veier 11,5kg (egenvekt på under 50kg)

- Classywalk 2 med fast sperre er sperret for en maksimal hastighet på 6 km/t

 Barneombudet sin uttalelse om fri aldersgrense på Classywalk med fast sperre på 6 km/t:
http://barneombudet.no/dine-rettigheter/til-en-meningsfull-fritid/aldersgrense-pa-stahjulinger/

Bakgrunnen for reglene:

Lovverket for ståhjulinger er satt sammen i rekordfart i 2013 basert på reglene for typen Segway, som er et veldig annerledes kjøretøy. På grunn av dette, er ikke reglene tilpasset ståhjulinger optimalt. Regjeringen ba Vegvesenet umiddelbart om å utarbeide et eget regelverk for alle elektriske kjøretøy beregnet for en person, men dette oppdraget har ligget på vent da Vegvesenet har prioritert andre saker.

Tolkning av lovverket

Reglene for ståhjulinger er helt nye i lovsammenheng og er ikke testet i rettssystemet. Det finnes dermed ingen prejudikater (tidligere dommer) som setter standarder og rettningslinjer i forhold til hvordan reglene skal tolkes. Vegvesenet, som fungerer som rådgiver for lovgiveren, har imidlertid uttalt at det er "mer aktuelt å se om vi skal endre aldersgrensen nedover". (Teknisk Ukeblad, 8.mars2016) Slik vi tolker dette, er at reglene er for strenge, og at de skal tilpasses bedre i nærmeste fremtid. Regler rundt ståhjuling skal opp til høring våren 2017.

Teknologien

For at gyroteknologien som brukes i ståhjulinger skal fungere optimalt, bør brettet ha en fart på mellom 10km/t og 14km/t. Vi har imidlertid utviklet programvaren i Classywalk 2, slik at produktet skal kunne fylle alle vilkår som lovgiver og Vegvesenet oppgir.

 

Dette populære brettet har tatt hele Verden og Norge med storm. Den originale, ekte og CE-Godkjente: To-hjuls Selvbalanserende Scooteren Classywalk® får du kun hos oss her på www.stayclassy.no.

Classywalk® er CE-godkjent og et brett skapt for norske forhold.

 

 

Vi er stayclassy.no er opptatt av din sikkerhet og kvaliteten på produktene vi selger. Vi bruker derfor kun de beste delene som er mulig å produsere i verden i våre Classywalks. Vi produserer chipsettene på vår fabrikk med høyteknologiske maskiner fra Japan. Videre har vi batterier fra Samsung, som er testet for autentisitet på hovedkontoret i Samsung i Danmark. Disse viktige elementene gjør Classywalk 2 til en toppmodell i særklasse!

Til info får du kun kjøpt Classywalk® hos www.stayclassy.no i Norge.

Hva er bedre enn tidligere, og alle andre modeller?

      • Markedets mest driftsikre og sterke motor 2 x 350W
      • CE-godkjent Li-ion batteri fra Samsung av høyeste kvalitet
      • Classywalk Aluminiumsfelger
      • Classywalk originale pedaler for bedre fotfeste
      • Original Classywalk softcasebag medfølger
      • Norsk bruksanvisning
      • Forbedret LED-lys foran
      • Forbedret ABS + PC plastikk
      • Forbedret lader som sørger for lavere ladetid: 80-90 min
      • Forbedret dekk som sørger for bedre veigrep
      • Sprutsikker (ikke vanntett)
      • Original ClassyWalk fjernkontroll - Original ClassyWalk bag
      • Sist men ikke minst: Revolusjonerende og banebrytende teknolgi der hovedkortet styrer både høyre og venstre motor og gyro i motsettning til andre brett på markedet som har to hovedkort. Fordelen med dette er vesentlig bedre kjøreegenskaper og vesentlig høyere kvalitet enn andre brett på markedet.
      • Bluetooth Høytalere som styres med egen app.

Oppfyller alle tekniske krav fra Statens Vegvesen:

      • Hvite lys og reflekser på fremsiden
      • Røde lys og reflekser på baksiden
      • Oransje reflekser på hjulene
      • Oppfyller krav for brems og fart
      • Utstyrt med signalhorn

Spesifikasjoner

      • Maks cruise fart: 18 km/h
      • Maks kjørelengde: 30 km
      • Ladetid: 1-2-timer
      • Maks vekt: 120 kg
      • Brettets vekt: 11,5 kg
      • Batteri: Lithium 36V, 4.4Ah (Husk at før første bruk må ClassyWalk lades fullt)
      • Batterilevetid: 3-4 år Garanti: 2 år

Innhold i esken

      • CE-godkjent Original classywalk®
      • Original classywalk bag® (dersom valgt)
      • CE-godkjent Samsung batteri
      • CE-godkjent Norsk lader
      • Fjernkontroll med barnemodus og voksenmodus
      • Norsk bruksanvisning
      • ClassyWalk originaleske
ClassyWalk®

Det er veldig naturlig og enkelt å kjøre ClassyWalk®. Når man legger litt vekt framover så vil den akselerere og kjøre fremover. For å bremse eller kjøre bakover lener du deg lett tilbake. Du lærer å kjøre ClassyWalk på under 10 minutter. Etter et par timer blir det mer og mer naturlig og etter noen dager er det naturlig. ClassyWalk bruker avansert gyro-stabiliserende teknologi som sikrer behagelig og trygg bruk. Flere år er brukt til å utvikle teknologien som kombinerer høydekontrollteknologi fra flyindustrien og enkle oppgaver i hverdagen.

Alle ClassyWalk's kan enkelt tas med på buss og T-bane eller på jobben.

Fart

Maksfarten er på 18 km/t, mens vanlig marsjfart er rundt 7-8 km/t. Når farten overstiger 14 km/t vil ClassyWalk gi fra et varselsignal slik at du kan lene deg svakt tilbake slik at du naturlig setter ned farten. Med litt erfaring finner du den optimale farten. ClassyWalk vil pipe og skru seg av hvis den velter og blir liggende opp ned. Når batterinivået går under 10%, vil den pipe og batterimåleren lyse rødt og sakte lene seg tilbake slik at du automatisk stopper.

Bakker

ClassyWalk kjører lett opp bakker. Den klarer 15 graders stigning, og opp til 18 grader for de som veier 60 kilo. 15 grader er ekstremt bratt, og de bratteste bakkene i Norge er på under 10 grader. I nedoverbakke så holder den automatisk igjen, den kjører ikke fortere om det er nedoverbakke, farten kommer kun an på hvordan du lener deg. Dette merker man ved erfaring.

Kjørelengde - rekkevidde

ClassyWalk kommer med en batteristørrelse som er egnet for bruk i Norge, Sverige og Danmark. Du kan kjøre hele 30 km før batteriet er tomt. Rekkevidden vil kunne variere etter din kroppsvekt, hvordan du kjører samt terreng, stigning og temperatur. Batteriet er mest effektivt ved utendørstemperaturer på 25 grader.

Se vår demovideo av classywalk under

 

Før øvrige regler angående balanserende kjøretøy:

http://www.vegvesen.no/kjoretoy/Eie+og+vedlikeholde/elkjoretoy/stahjuling

Har du spørsmål eller lurer du på noe angående levering kan du kontakte oss på 40 60 47 47 man-fre 10:00-17:00

 

 

  • Når kommer varene i posten?

Varen(e( vil vanligvis komme i posten ila. 1-4 virkedager. Dersom produktet er utsolgt på hovedlager vil produktet bli sendt med en gang det kommer på lager. Ved en eventuell forsinkelse vil du bli varslet av oss. Dersom produktet ikke er på lager vil dette stå merket tydelig på våre sider.

  • Kan jeg returnere varen(e) min(e)?

Vi ønsker at du som kunde skal bli 100% fornøyd, derfor har vi forlenget angrefristen til 30-dagers angrerett. Dette betyr at du har retten til å sende tilbake varen (så lenge den er i samme stand som den var da du fikk den) og få tilbake pengene. Fraktkostnaden må du betale selv. Pakken sender du til vår postadresse: Stayclassy AS, Stasjonsveien 21, 1550 Hølen.

  • Bestilling og betaling
Du betaler med ditt bank- eller kredittkort og blir belastet når du fullfører ordren din. Vi tar blant annet Visa og Mastercard, men dessverre ikke American Express.
Du kan betale med Klarna Faktura uten ekstra kostnad på Stayclassy.no, du får en faktura etter du har mottatt varen med 14-dagers betalingsfrist.
  • Er det sporing på pakken?
Derom du har bestilt en vare som ikke får plass i postkassen din vil du få sporing på din pakke når den er sendt fra oss på e-post, mindre pakker sendes som
prioritert brevpost.
  • Er Classywalk lovlig i Norge?
Ja! Classywalk 2 og 3 er de eneste brettene i verden som oppfyller kravene for bruk i Norge.  Classywalk© 2 (Gen.3) og Classywalk© 3 (gen.4) tilfredsstiller alle kravene til Statens Vegvesen og har dessuten fri aldersgrense!*
Dette betyr at Classywalk2™ er helt lovlig å bruke i Norge og kan blant annet kjøres på offentlig vei med fartsgrense opptil 60km/t!*
Du kan lese mer om kravene til ståhjulinger her: http://www.vegvesen.no/kjoretoy/Eie+og+vedlikeholde/elkjoretoy/stahjuling
*Ved fast sperre på 6km/t

Barneombudet sin uttalelse om aldersgrense på Classywalk:
http://barneombudet.no/dine-rettigheter/til-en-meningsfull-fritid/aldersgrense-pa-stahjulinger/

  • Hvor fyller man inn rabattkoden?

Rabattkoden fyller du inn i kassen (steg 2.) når du fyller ut betalingsinformasjon.

  • Hvordan kontakter jeg kundeservice?

Du kan kontakte kundeservice på tlf: 40 60 47 47 mandag til fredag mellom kl 12.00 og 16.00 eller epost: kundeservice@stayclassy.no. Vi er også tilgjengelig på http://facebook.com/stayclassy.no.

Produktanmeldelser

Basert på 1 produktanmeldelse Skriv en produktanmeldelse

Mer fra denne kolleksjonen



Kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Korskirke)
Hopp til: navigasjon, søk

Kirke betegner i dagligtale tre ting: 1. en bygning for kristen kult, et gudshus, 2. som benevnelse for «Guds folk», forsamlingen av dem som bekjenner kristen tro, 3. som benevnelse for et kristent trossamfunn eller menighet i mer avgrenset forstand, eksempelvis Den norske kirke.

Ordet skriver seg fra det greske adjektivet kyriakon (κυριακόν), «det som hører Herren til», dannet av kyrios (κύριος), «Herre».

Innhold

  • 1 Etymologi
  • 2 Historie
  • 3 Kirketyper
    • 3.1 Rang og funksjon
      • 3.1.1 Klosterkirker
      • 3.1.2 Sognekirker
      • 3.1.3 Privatkirker
      • 3.1.4 Annekskirker
      • 3.1.5 Lovekirker
      • 3.1.6 Katedralkirker
    • 3.2 Inndeling etter plantype
      • 3.2.1 Basilika
      • 3.2.2 Langkirke
      • 3.2.3 Hallkirke
      • 3.2.4 Korskirke
      • 3.2.5 Sentralkirke
      • 3.2.6 Oktogonal kirke
      • 3.2.7 Rundkirke
      • 3.2.8 Korskuppelkirke
      • 3.2.9 Y-kirke
    • 3.3 Andre kirketyper
      • 3.3.1 Arbeidskirke
      • 3.3.2 Småkirke
      • 3.3.3 Naustkirke
      • 3.3.4 Monumentalkirke
  • 4 Kirkebyggets rom og organisering
  • 5 Hovedelementene i kirkerommet
    • 5.1 Alter
    • 5.2 Altertavle
    • 5.3 Døpefont
    • 5.4 Krusifiks
    • 5.5 Prekestol
    • 5.6 Orgel
    • 5.7 Kirkeklokker
  • 6 Visse særtrekk ved norsk kirkearkitektur
  • 7 Se også
  • 8 Referanser
  • 9 Litteratur
  • 10 Eksterne lenker

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Det nordiske ordet kirke, nynorsk kyrkje (på svensk kyrka), er dannet av det norrøne kirkja som stammer fra det gotiske ordet ciric, som igjen har sitt opphav i den greske betegnelsen for «Herrens hus», kyriakos oikos (av kyrios).

Historie[rediger | rediger kilde]

De eldste kirker oppsto i kristne hjem. Flere kirker i Roma og andre steder i de første kristne områder var huskirker og utviklet seg etter hvert til fellesrom for hele den troende forsamling. De første kristne kombinerte også sin kristne kult med den jødiske ved at de overvar gudstjenestene i synagogene, der de lyttet til lesninger fra Bibelen og sang lovsanger. Deretter gikk de hjem og feiret eukaristien, eller nattverden. Gudstjenesten i samtlige av de store kirkesamfunn har fortsatt denne hovedstruktur: 1. Ordets gudstjeneste med skriftlesning og lovsang, og 2. eukaristi eller nattverdmåltid med innviet brød og vin. Bygninger reist spesifikt for kristen gudsdyrkelse finner man få eksempler på fra tiden før Milanoediktet i 313.

Kirketyper[rediger | rediger kilde]

Kirker har mange arkitektoniske former, men gjennom historien er det etablert visse hovedformer som går igjen. Det vanligste er å inndele dem etter plantype og rang/funksjon. Det er gammel skikk å plassere kirkene i en akse fra vest til øst, med hovedinngang i vest (betegner verden, den himmelretning hvor solen går ned) og alter i øst (den himmelretning hvor solen går opp, og som peker mot Jerusalem og hvor Jesus Kristus ved tidens ende skal komme igjen.) På samme måte ble lys sluppet inn fra sør, mens nord (kuldens og mørkets himmelretning) ikke hadde vinduer.

Rang og funksjon[rediger | rediger kilde]

Kirker inndeles etter sin opprinnelige funksjon: Vi har klosterkirker, sognekirker og privatkirker.[1] Undergrupper under dette er annekskirker, lovekirker (votivkirker) og kapell. En votivkirke var ofte bygget som en privatkirke.

Klosterkirker[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kloster

Grunnplan av et cistercienserkloster med klosterkirke

Klosterkirke betegner en bygningstype som inngår i et klosteranlegg. En klosterkirke er derfor som regel bygget sammen med tilstøtende fløyer og utgjør vanligvis den nordlige lengde i et firesidet anlegg, med en klostergård i midten.

Klosterkirker er, som vanlige kirker, orientert øst-vest, slik at koret befinner seg i øst. Utformingen av selve kirken er for øvrig avhengig av hvilken klosterorden som har bygget den. Kirker bygget av cistercienserne, fransiskanere og dominikanere har en mer asketisk utforming og er ofte langkirker med enkle romformer som står i kontrast til katedralene med en oppdelt bygningskropp med langskip, tverrskip og kapeller. Kirkenes arkitektoniske virkemidler er en klar romform, store kuber og hele veggflater.

Kirketypene er internasjonale og har vært brukt i alle land der disse ordnene er eller har vært representert. I Norge fikk klosterkirkene betydning ved at de dannet forbilde for langkirken som ble vanlig fra midten av 1200-tallet av og som hos oss er den mest alminnelige plantype for kirkebygg.

De fleste klostre ble oppløst ved reformasjonen eller i årtiene etter. En del klosterkirker ble overtatt av protestantiske menigheter. Eksempelvis var Bergen domkirke opprinnelig fransiskanernes kirke. Selve klosteranlegget er revet.

Sognekirker[rediger | rediger kilde]

Rønvik kirke i Bodø er sognekirke for Rønvik menighet

En sognekirke er primærkirken i et sogn, altså den kirken menigheten i et distrikt i alminnelighet sogner til. Hvert sogn har således alltid en sognekirke, men soknepresten kan fungere i flere sogn samtidig. Hovedsognets kirke kalles da hovedkirke, mens de øvrige sognekirker er annekskirker. Et kirkesogn kunne tidligere ha mer enn én kirke, men bare én sognekirke. De(n) andre hadde da status som kapell. Etter Kirkeloven av 1997 er imidlertid begrepet kapell gått ut av bruk for kirkebygg som det hører en geografisk definert lokalmenighet til.[trenger referanse] Alle kapeller som det hører en lokalmenighet til, er dermed oppgradert til kirker. Kapell betegner etter dette kun et mindre kirkebygg med spesialiserte funksjoner og uten en tilhørende menighet, som bårekapell, gravkapell, meditasjonskapell etc.

I Norge har man sognebånd- det vil si at alle medlemmer av Den norske kirke tilhører den geografiske menighet hvor de bor og kun har sin kirkelige stemmerett knyttet til denne. I enkelte land, som i Danmark, har man adgang til å etablere valgmenigheter hvor man kan melde seg inn uavhengig av geografisk tilhørighet.

De fleste domkirker er også sognekirker i tillegg til å være biskopskirker.

Når sognekirkeordningen ble innført i Norge, er uvisst. De første fylkes- og hovedkirkene som ble bygget på 1000-tallet må kunne betraktes som sognekirker for et definert geografisk område. Etter innføringen av tiendeskatten på 1100-tallet må sognegrensene ha vært noenlunde fastlagte og sognekirkenettet i hovedtrekkene utbygget. I England finnes parallellen parish church, som ble utviklet i tiden mellom anglosakserne og invasjonen av vikingene.

Sognekirken ble oftest bygget etter mønster av langkirken.[1] De første kirkene ble som regel bygget med kor og skip i samme bredde. Etter hvert ble koret løsrevet fra hovedskipet, det ble større og lengre og mer avgrenset fra resten av bygningskroppen. Korvinduene ble gjort større og det ble flere av dem slik at alterpartiene ble bedre belyst enn tidligere. Koravslutningen kunne være tvert avsluttet, ofte med en vindusrekke, apsidal eller oktogonal. Apsidal eller apsis betegner en halvsirkelformet avslutning på kortilbygget, som man ser i Gamle Aker kirke, mens oktogonal betegner en åttekantet eller halvt åttekantet avslutning.

Mange eldre kirker, både middelalderkirker og kirker fra senere århundrer, ble bygget om og forstørret på 1800-tallet, etter at kirkeloven av 1851 bestemte at sognets kirke skulle ha plass til minst tre tiendedeler av befolkningen. Ombyggingen kunne bestå i at en opprinnelig langkirke fikk tilføyet korsarmer eller ved at langskipet ble forlenget. En rekke middelalderkirker ble imidlertid bygget om og forstørret på 1700-tallet, og disse fremstår i dag mer som barokk- eller renessansekirker med rikt dekorerte interiører. Eksempler på dette er Holt kirke og Dypvåg kirke i Tvedestrand samt mange andre kirker på Sørlandet. En rekke nygotiske trekirker, som ble bygget på 1800-tallet, har også blitt bygget som langkirker, mens en i noen tilfeller har brukt andre plantyper.

Privatkirker[rediger | rediger kilde]

Oktogonen i domkirken i Achen var bygget som et privat kapell for Karl den store

Privatkirker var vanlig i middelalderen, og ble også kalt høgendekirker knyttet til store gårder og herreseter, men som ofte også tjente som sognekirker. Noen sognekirker hadde også private kapell i en annen etasje over koret. I Europa hadde man i tillegg til rene privatkirker dessuten en type stormannskirker som hadde private kapell, disse kalles dobbeltkirker.

Eksempler på kirker som tidligere har vært private er Hove kirke i Vik i Sogn og Giske kirke på Sunnmøre.

I Norge i dag finnes tre private kirker: Gamlebyen kirke i Oslo, som eies av stiftelsen Oslo hospital og utleies som sognekirke til Oslo kirkelige fellesråd. Det samme gjelder Lovisenberg kirke i Oslo, som eies av Diakonissehuset og tidligere (frem til 2013) også Løkken kirke i Meldal i Sør-Trøndelag.

Annekskirker[rediger | rediger kilde]

Annekskirker (av lat. annexus, som betyr festet til) er kirker som er underlagt hovedkirken (kirken i sognet der sognepresten holder til), men som fungerer som sognekirke i sitt sogn, som da kalles annekssognet. Dette sognet kan betjenes av en kapellan. Tidligere betydde det å være annekskirke at presten der (om det var en) ikke hadde rett til tienden (skatteinntektene). I stedet ble annekskirken betjent av en residerende kapellan. Denne geistlige embetstittelen var i bruk i Norge inntil ca. 1980, og er nå gått ut av bruk. Etter kirkeloven av 1997 skilles det ikke lenger mellom hovedsokn og annekssogn. Alle sogn er nå likeverdige enheter innenfor et tjenestedistrikt som defineres av prostiet og med prosten som leder av prostiets prestetjeneste. Sokneprestene har prostiet som sitt tjenestedistrikt med spesielt ansvar for de sokn som tidligere utgjorde et prestegjeld og som ble betjent av sokneprest med eventuelt tillegg av en eller flere kapellaner. Begrepet prestegjeld er etter dette dermed også gått formelt ut av bruk, men benyttes fortsatt i kraft av sedvane.

Lovekirker[rediger | rediger kilde]

Lovekirker kalles også gavekirker eller votivkirker og er kirker som har basert driften på gaver (kirker som er gitt lovnader, gjerne i takknemlighet eller forbindelse med bønnhørelse i nød eller sorg). Slike kirker, som gjerne var små, var tidligere ganske vanlige i Norge, helt fra middelalderen. Disse kirkene var ofte bygget som privatkirker.

Et eksempel på ei lovekirke er Bønsnes kirke på Røyse i Hole kommune. Votivgaver var viktig for Røldal stavkirke som hadde en rekke gjenstander bekostet med gaver.

Katedralkirker[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Katedral

Katedral er det samme som en domkirke eller biskopkirke, det vil si hovedkirken i et bispedømme der biskopen har sitt sete. Ordet katedral skriver seg fra det greske καθέδρα via latin cathedra, som betyr «trone» eller «stol», som sikter til biskopens lærestol, som er symbolet på det biskoppelige embete. Bispestolen finnes også som en fysisk stol i koret som biskopen forretter gudstjenesten fra når han presederer i domkirken. Ordet katedral benyttes på norsk også for å beskrive en kirke av særlig monumentale dimensjoner, eksempelvis Ishavskatedralen i Tromsø. Til katedralen hørte – og hører fortsatt i den katolske kirke og enkelte andre kirkesamfunn, som for eksempel den anglikanske kirke – et domkapittel, som er et ordenslignende fellesskap av prester tilknyttet domkirken, men uten å tilhøre noen bestemt klosterorden. Domkapittelet består da gjerne av prester som inngår i lederfunksjoner knyttet til biskopens administrasjon og som kalles kanniker. Lederen for domkapittelet kalles dekan. I eksempelvis Svenska Kyrkan betegner domkapittelet det samme som bispedømmeadministrasjonen. Enkelte større kirker kan i kraft av historisk sedvane ha knyttet til seg et kapittel uten at kirken har rang av domkirke eller katedral, men kanskje en gang har hatt det. Slike kirker kalles da kapittelkirker. Domkapitler forekommer ikke i Norge.

Inndeling etter plantype[rediger | rediger kilde]

Den første Peterskirken var bygget som en basilika

Kirker har forskjellige plantyper som i hovedtrekkene har vært relativt konstant gjennom det meste av kirkebyggets historie.

Basilika[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Basilika

Basilika betegner den eldste plantypen og har sitt arkitektoniske forbilde i førkristne offentlige bygninger i antikkens Roma. Den utviklet seg tidlig som typisk for de kristne gudshus. Basilikaen har et høyt midtskip flankert av to lavere og mindre sideskip. Denne tredelte inndelingen av skipene med søylerekker (arkader) som markerer overgangen mellom skipene, er det mest typiske for basilikaformen. Til tross for skiftende arkitektoniske stilarter har basilikaformen blitt videreført og etablert som den vanligste og mest typiske grunnformen innen kirkearkitekturen. De store romanske og gotiske kirkene ble bygget som basilikaer. Et typisk eksempel er den romanske Durhamkatedralen.

I Norge ble Nidarosdomen[2] og katedralene i Oslo, Hamar og Stavanger og St. Magnuskatedralen på Orknøyene reist som basilikaer. Flere fylkeskirker på Østlandet har eller hadde også basilikaform: Gamle Aker kirke, Hoff kirke på Toten, Ringsaker kirke og Nikolaikirken på Gran. Mariakirken i Bergen er også en basilika. På 1800-tallet ble basilikaformen gjenopptatt i historistiske kirker. Av nyere norske kirker er Steinkjer kirke og Bodø domkirke bygget etter en klassisk basilikal plantype.

Langkirke[rediger | rediger kilde]

Reinli stavkirke er bygget som en langkirke
Holdhus kirke er en langkirke bygd i 1306.

En langkirke har et langstrakt kirkerom som skal symbolisere den hellige veien («via sacra») fra vest mot solens oppgang i øst. Denne kirketypen har vært den vanligste i Norge fra middelalderen frem til 1900-tallet. Typisk for denne kirketypen er at koret er smalere og lavere enn hovedskipet. Denne plantypen gjenfinnes i de mange nygotiske kirkene som ble oppført i Norge i siste halvpart av 1800-tallet.

En rekke stavkirker er bygget som langkirker. Reinli stavkirke har kor med samme høyde og bredde som skipet, og før den fikk tilføyet apsis (eller apside) og svalgang, har den hatt et rektangulært grunnplan. Opprinnelig er det bare to av stavkirkene som har vært av denne typen, Reinli og Rinde stavkirke, men flere stavkirker ble bygget om til langkirker på et senere tidspunkt, noen allerede i middelalderen og andre først etter reformasjonen. De første stavkirkene som ble bygget om var Ål og Torpo stavkirke. Dette har antakelig skjedd i andre del av 1200-tallet.[3]

Langkirketypen i stein fikk også sitt gjennombrudd på denne tiden. I en rekke steinkirker ble de smale, små korene revet og erstattet med kor i samme høyde og bredde som skipet. Mange av steinkirkene som ble bygget etter 1250 er også langkirker.

Hallkirke[rediger | rediger kilde]

Tverrsnitt av enkel hallkirke med arkader men uten buer.
Hallkirke i Heidelberg.

En hallkirke har sideskip som er like høye som midtskipet. Den har ikke sprang i høyden ved overgang til sideskip, taket går direkte over i sideskipets tak. Mens en basilika ofte får lys gjennom klerestoriet får hallkirken lys gjennom høye vinduer i langveggene. Et tidlig eksempel er Bartholomäuskapelle (Paderborn). Denne planformen var blant annet utbredt i tysk sengotikk for eksempel St. Lamberti (Münster), men også med eksempler i Frankrike og England blant annet Bristol Cathedral.

Korskirke[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Korskirker i Norge

En korskirke er et kirkebygg som har en korsplan. Planen kan være utformet som et latinsk kors med langt hovedskip og kortere korsarmer, eller som et gresk kors med like store korsarmer. Korsarmene består av et tverrskip eller transept som krysser hovedskipet. En slik plan kan symbolisere både Kristi kors og hovedgatene i Jerusalem, som danner et kors. Plantypen finnes i store deler av verden, men sognekirker av stein med opprinnelig korsform har man ikke hatt i Norge i middelalderen, selv om flere senere har blitt ombygget. Norderhov kirke på Ringerike og Haslum kirke i Bærum er eksempler på korskirker i stein som er ombygget fra langkirke, mens Nidarosdomen ble oppført med korsformet grunnplan.[4] Oslo domkirke fra 1694 er eksempel på korskirke i stein/tegl mens Ringebu stavkirke er eksempel på stavkirke med korsform.

I protestantiske kirker ble ofte prekestolen plassert sentralt i et av hjørnene i krysset.

Sentralkirke[rediger | rediger kilde]

En sentralkirke har sentralplan, altså et grunnplan som er symmetrisk til alle sider omkring en vertikal akse. Disse kan være sirkulære, kvadratiske, oktogonale (åttekantede) eller lignende. En rotunde har en sentralplan. Eksempler på sentralkirker er San Vitale i Ravenna og Trefoldighetskirken i Oslo. Korskuppelkirke blir også regnet som en sentralkirke. I Norge finnes mange åttekantede eller oktogonale kirker og flere av disse har preg av sentralkirke blant Sør-Fron kirke og Hadsel kirke.

Vi finner også kombinasjonsformer mellom sentralkirke, langkirke og korskirke. Langskipet er da relativt kort og korsarmene enda kortere og med avsneiede hjørner slik at det sentrale rommet i krysset vides ut og får tilnærmet form av en sentralkirke. Eksempler på norske kirker med denne kombinasjonsformen er Trefoldighetskirken i Arendal og Sagene kirke i Oslo.

Oktogonal kirke[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Oktogonale kirker i Norge

Den åttekantede St.Georg-katedralen (1896) i Addis Abeba.

En oktogonal kirke, eller «åttekantkirke», er en kirkebygning der skipets grunnplan inkluderer en oktogon. Oktogonale, polygonale eller runde former for kirkerom har vært brukt i svært lang tid, særlig før middelalderen og i østkirken. Dåpskapeller, baptiserium, innenfor katolske kirke er ofte mangekantet eller åttekantet.[5] I Nederland ble åttekantformede kirker oppført med utgangspunkt i kalvinismens vekt på prekenen.[6]

I Norge ble åttekantformen tatt i bruk etter reformasjonen og det finnes varianter av planformen ved at åttekanten er påsatt armer i lengderetning (som en langkirke) eller på tvers (som korskirke).[7] Den oktogonale kirken er en videreutvikling av idéen bak sentralkirkeformen med menigheten samlet i ett rom omkring alteret.[8] Der skipets åttekant er utstrakt mellom inngangsparti og alter som i Røros kirke får den preg av langkirke. Mange åttekantkirker har kirkeklokkene i en takrytter mitt over skipet som i Hospitalskirken og i Norddal kirke. Andre har et tårn over inngangspartiet som i Kvinesdal kirke.

Åttekantformen finnes også i andre bygningselementer. Avslutningen av Nidarosdomen mot øst er åttekantet og blir omtalt som «oktogonen»,[9] mens i Trefoldighetskirken er inngangen flankert av to åttekantede tårn og skipets form gjenspeiles i kuppelens åttekant.[10]

Til erstatning for Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche ødelagt under krigen ble det i 1963 oppført et åttekantet skip ved siden av tårnet som fortsatt står som ruin.

Rundkirke[rediger | rediger kilde]

Rundkirke er en betegnelse på en selvstendig gruppe steinkirker fra middelalderen med sentralplan, men som har sitt forbilde i Gravkirken i Jerusalem, og som har tjent militære formål. Disse kirkene har således vært kombinerte festninger og kirker. Rundkirken er særlig kjent i Danmark og Sverige, på Bornholm finnes hele fire av dem. Blant disse er Nylars kirke. I Norge kjennes bare ett eksempel, den nå revne Sankt Olafs kirke i Tønsberg. Rundkirken er på senere stadier blitt kopiert, som i Marmorkirken i København. Irland og England har også flere rundkirker. Den mest kjente er tempelherrenes kirke Temple i Fleet Street i London. Kirken er beskrevet i Dan Browns Da Vinci-koden. Rundkirken er også videreført i moderne norsk kirkearkitektur, men da med sirkelen plassert inne i et kvadrat. Dette gjelder Østerås kirke i Bærum og St. Hallvard kirke i Oslo.

Korskuppelkirke[rediger | rediger kilde]

Myreleion-kirken I Istanbul er eksempel på en korskuppelkirke

En korskuppelkirke er en kirke der grunnplanen er et gresk kors med en sentral kuppel, og en kuppel plassert over hver av de fire korsarmene. Denne kirketypen er særlig vanlig i bysantinsk arkitektur. Disse kirkene regnes til sentralkirkene, ikke til korskirkene.

Y-kirke[rediger | rediger kilde]

Y-kirke eller Y-planform er en grunnplanstype for kirker som ble populær i siste del av 1600-tallet og på 1700-tallet. Navnet kommer av at grunnplanen var formet som en Y. Denne formen er en videreutvikling av korskirkeplanen, men med den ene armen fjernet. De tre armene som var igjen var som regel like lange og vinkelen mellom tilnærmet like stor. Y-kirken har et kor og to skip i en trekantet grunnform som symboliserer Den kristne treenighet. En periode på 1700-tallet var den helt dominerende i Norge. Planformen kan ha vært en norsk spesialitet og finnes ikke utenfor Norge.[11] Det ble bygget 10 slike kirker hvorav 5 fortsatt står, blant annet Rennebu kirke, Holmestrand kirke, Mo kirke i Surnadal og Budal kirke i Sør-Trøndelag. Tydal kirke ble også oppført med Y-formet grunnplan. Den første var Bratsberg kirke fra 1663. Kvinnene satt i den ene armen og mennene i den andre i Y-plankirken. Det var også lettere å se inn i koret.

Titus Blüche ble sendt til Norge av kongen etter at enevelde ble innført for å overvåke kirkebyggingen. Muligens kan han ha brakt planen med seg.

Andre kirketyper[rediger | rediger kilde]

Arbeidskirke[rediger | rediger kilde]

Arbeidskirke er et ord for et kirkebygg som i tillegg til kirkerommet, også har andre rom for ulike aktiviteter. Ordet er vanlig på norsk, mens man i Danmark vil bruke «kirkecenter» eller «flerrumskirke» og i Sverige «kyrkoänleggning» eller «församlingskyrka». Frem til 1940-årene ble arbeidskirke brukt ikke om bygget, men om kirkens arbeid. Da Bodø domkirke ble vigslet i 1956, uttalte biskopen begeistret: «Det blir en eiendommelig kombinasjon av en domkirke og en småkirke. … Jeg tar ikke i betenkning å si at den nye domkirken i Bodø blir en arbeidskirke.»[12] Småkirke var en betegnelse på kirker som var bygget av småkirkebevegelsen / Kristiania Indremission. De første kirkene var bygget i sterkt belastede strøk i storbyen og hadde derfor også mange andre rom til ulike formål som kunne betjene befolkningen.

Arbeidskirken har også andre røtter.

  • Noen kirker fikk undervisningsrom som en del av kirkebygget blant annet Bragernes 1871 og Sagene 1891.[13]
  • Sjømannsmisjonens kirker i utlandet fikk leserom i tillegg til kirkerommet. Etter hvert ble det større anlegg for å tilfredsstille sjømannens behov, og skyvedører var med å skape fleksibilitet.
  • For hundre år siden var nesten en tredjedel av den norsktalende befolkningen i Amerika. Her var det dobbelt så mange kirker som i Norge. Behovet for forsamlingsrom var stort. Hele underetasjen ble gjerne laget som forsamlings- og betjeningsrom. I 1923 fikk Nordre Osen en slik kirke. Arkitekten var utvandret til Chicago, men ville gi hjembygda en gave.[14]
  • I Norge var det innenfor statskirken gjerne bedehus som ble eid av organisasjoner eller bygdelag. Behovet for rom i tillegg til kirkerommet var derfor ikke stort. Andre kirkesamfunn som fikk fotfeste hos oss etter 1850, måtte tenke nytt. De hadde behov for kirkebygg som hadde flere rom, men som også var godt utnyttet. Hos metodistene finner vi derfor kirkebygg som på enkelte områder lå foran statskirken når det gjaldt utvikling av arbeidskirken. Metodistkirken i Porsgrunn fra 1907 har for eksempel en sal som flott kan kobles til kirkerommet med foldedører.[15]

På slutten av 1960-årene var det et opprør mot autoritetene, slik det bl.a. kom til uttrykk i studentopprøret i 1968.[av hvem?] Kirkebygget med sin sentrale plass og påkostede utførelse, ble tolket som dominerende og autoritær. Utover 1970-årene var det mange teologer[hvem?] som mente at kirken skulle være ydmyk og tjenende. Det kom også til uttrykk i arkitektkonkurranser.[16] Norge fikk etter hvert en rekke kirker hvor verken tomt eller bygg ble utnyttet for å fremheve kirkebygget som et smykke og en forbindelse mellom himmel og jord. Men kirken var ikke alene, også skolebygget mistet noe av sin høytidelige, samlende karakter og ble delt opp i mindre enheter.[trenger referanse]

Det var ikke bare presten som sto for gudstjenesten lenger. Lekfolket ble gitt oppgaver, og menigheten samlet seg om bordalteret i en vifteform. Behovet for kirker var stort. Småkirkeforeningen/Kirken Bygger var med å få fart i kirkebyggingen i Groruddalen. Det var også viktig å få mest mulig ut av midlene.[17] Disse kirkene var 30 % billigere enn andre som hadde lokale/kommunale byggherrer.[18] I over hundre år har arbeidskirken vært til stede i ulike utforminger. Det har vært fra storslåtte kirkerom med fremtredende plass i landskapet, til anlegg gjemt bort mellom boligblokkene. Det har vært bygg med eller uten tilkobling mellom kirkerom og menighetssal, med eller uten grupperom og kontorer, med eller uten musikkrom, rom for menighetspleie eller barnehage.[19]

Småkirke[rediger | rediger kilde]

Iladalen kirke var opprinnelig en småkirkemenighet

Ordet småkirke henspiller ikke på kirkebyggets størrelse, men på menighetens størrelse. Inspirasjonen til å bygge småkirkemenigheter fikk Kristiania Indremission fra København,[20] hvor en raskt voksende by på slutten av 1800-tallet fikk massemenigheter med opptil 60 000 mennesker. Det var et ønske å få oversiktlige menigheter på opp til 5000 mennesker, hvor prestene kunne ha et forhold til medlemmene. Situasjonen i Kristiania var noe tilsvarende. Indremissionen nedsatte en komité for Smaakirkesagen i 1895, og i 1899 sto Vaterlandskirken som den første småkirke ferdig,[20] midt i Kristianias verste slumstrøk. Tøyenkirken kom i 1907 og Pipervikskirken i 1911. Tøyenkirken står fortsatt, drevet av Kirkens Bymisjon. I Bergen ble St. Jakobs småkirke bygget i et arbeiderstrøk i 1921. Alle disse kirkene var bygget av frivillige midler. Ut fra disse kirkebyggene ble det drevet et omfattende sosialt og menighetsbyggende arbeid. En kjent kommunistleder som hadde bodd på Vaterland, sa til en prest som hadde arbeidet der: «Vi må innrømme at det er kjerka som har fått orden på Vaterland.»

Arbeidet i Kristiania ble utskilt som egen forening i 1908. Den neste småkirken var Majorstuen i 1926, så fulgte Iladalen i 1941.[20] Det var en tett forbindelse mellom Småkirkeforeningen og Oslo Indremisjon. Sammen fikk indremisjonen åpnet nye lokaler rundt i Oslo for å starte menighetsarbeid i nye bydeler. Etter hvert ble det til småkirkemenigheter med egne kirkebygg som nå har blitt vanlige sognekirker. Eksempler på dette er Nordberg kirke 1962, Lambertseter kirke 1966 og Lilleborg 1966. Også i de andre store byene ble det dannet småkirkemenigheter. I Stavanger finner vi Varden kirke og i Trondheim Tempe kirke.

For å samordne kreftene for kirkebygging i Oslo/Groruddalen ble Kirken Bygger stiftet 1975 av Småkirkeforeningen, Kirkens Bymisjon og Oslo domprost. To år etter fikk stiftelsen en avtale med Oslo kommune om bygging av fire kirker.[17]

Naustkirke[rediger | rediger kilde]

Naustkirke er en betegnelse på en særegen kirketype som ble vanlig i norsk modernistisk kirkearkitektur på 1960-tallet. Med uttrykket naustkirke siktes det til den triangulære romformen med høye og steilt skrånende takflater som rekker helt eller delvis ned til bakken. Med naustkirken ble det introdusert en rekke nyskapende og arkitektonisk sett dristige kirkebygg på 1960-tallet. Blant de mest vellykkede regnes Bakkehaugen kirke i Oslo, Biskopshavn kirke i Bergen, Brumunddal kirke i Hedmark og Manglerud kirke i Oslo. Det kjente landemerket Ishavskatedralen i Tromsø (eller Tromsdalen kirke som dens korrekte navn er), er også en naustkirke.

Monumentalkirke[rediger | rediger kilde]

Monumentalkirke er ingen egen kirketype i streng forstand, men fellesbetegnelse for kirker som med sin arkitektoniske form eller sitt volum fremhever seg og ruver i omgivelsene. I Norge får slike kirker gjerne misvisende tilnavnet katedral, men uten å være katedraler i streng mening. Norge har relativt få monumentalkirker sammenlignet med andre europeiske land. En norsk kirkearkitekt, Arnstein Arneberg, tegnet en rekke store kirker med monumentale dimensjoner, som Volda kirke i Møre og Romsdal og Glemmen nye kirke i Østfold. Utenom domkirkene er det en rekke norske kirkebygg som fremhever seg ved spesielt monumentale dimensjoner: Trefoldighetskirken i Arendal, Skien kirke, Uranienborg kirke, Grønland kirke, Johanneskirken i Bergen. Melhus kirke og Vadsø kirke. Av trekirkene fremhever Grimstad kirke og Vågan kirke seg. Av kirkebygg i modernistisk arkitektur fremhever Kirkelandet kirke i Kristiansund og Tromsdalen kirke i Tromsø seg som særlig monumentale.

Kirkebyggets rom og organisering[rediger | rediger kilde]

Kirkens grunnplan

Hovedrommene i kirken er i grove trekk organisert etter mønster fra det jødiske tempel med forgård (våpenhuset), det hellige (skipet) og det aller helligste (koret).

1. Skipet med eventuelle sideskip symboliserer den hellige veien («via sacra») fra vest til øst og er menighetens tilholdssted under gudstjenesten. Ordet skip symboliserer kirkebygget som et skip med Guds folk om bord på vei over livets hav til himmelens havn. Benevnelsen skip om denne del av kirkerommet er internasjonal. Det engelske ordet er nave.

2. Koret er der hvor alteret er plassert og hvor presten forretter gudstjenesten fra. Koret har sitt navn fra klosterkirkene, fordi det var her tidebønnene ble sunget fra.

3. Våpenhuset er en forhall eller vestibyle som man kommer inn i før man går inn i kirkeskipet. Navnet våpenhus skriver seg fra eldre tid da våpnene skulle legges igjen her før man gikk inn i det hellige rommet. Kirkehuset er et hellig sted hvor våpen ikke er tillatt å bære.

4. Tårnets fremste symbolske betydning er styrke. Middelalderens bymurer ble bygget med tårn for å befeste og styrke dem. Kirketårnet symboliserer kirkehusets funksjon av å være himmelborg og Guds festning i verden. Samtidig uttrykker tårnet status. Villaer med tårn og spir uttrykte status, rikdom og styrke. Samtidig markerer kirketårnet kirkebyggets unike karakter ved at det retter vår oppmerksomhet oppad mot det evige fremfor det timelige. Tårnets tilknytning til kirkebygget er like gammel som kirkearkitekturen selv, men begynte å få en særlig bastant utforming i middelalderen. Tårnet står oftest plassert over inngangen i vest, men det finnes en rekke andre tårnformer. A. Sentraltårn står plassert midt i bygningskroppen (eks. Nidarosdomen) og er gjerne flankert av flere mindre tårn og spir (fialer). B. Rytter er ikke tårn i egentlig forstand, men et klokkehus mer eller mindre tårnlignende utformet som står på møneryggen av skipet, enten midt på eller over inngangen i vest. 3. Kampanile eller på norsk støpul er et atskilt og selvstendig tårnbygg plassert like i nærheten eller et stykke fra selve kirkebygget. Det finnes også mange eksempler på kirker som har to likeverdige hovedtårn, som katedralene i Chartres og Strasbourg. I Norge finner vi dobbelttårn i Skien kirke, Frydendal kirke i Aust-Agder, Mariakirken i Bergen, Slagen kirke i Vestfold samt Hauge kirke i Lærdal i Sogn og Fjordane.

5. Sakristiet er et tilstøtende rom hvor hellige gjenstander til bruk under gudstjenesten oppbevares, som kirkesølv, messeklær, såkalte paramenter, og liturgiske bøker. Her gjøres de praktiske forberedelser til gudstjenesten. Det forekommer også gjerne et lite kapell eller et annet bønnested knyttet til sakristiet. Det norske ordet for sakristi er skrudhus, altså rommet hvor man ikler seg skruden, det vil si messeskruden. I dag benyttes betegnelsen skrudhus kun om sakristier i større middelalderkirker, men kun i Stavanger domkirke, Bergen domkirke og i Nidarosdomen er ordet etablert som et fast navn. Det kan finnes flere sakristier. I Norge er det vanlig med et dåpssakristi i tillegg til prestesakresti. De to sakristiene er da gjerne bygget som mindre tilbygg på hver side av koret.

Hovedelementene i kirkerommet[rediger | rediger kilde]

Kirkeinteriør fra Bergen domkirke

Hovedelementene i kirkeinteriøret er:

Alter[rediger | rediger kilde]

Alteret. Dette står plassert i koret i øst. Det har flere symbolske betydninger. Det er 1. Guds trone, symbolet på Guds nærvær i kirken, 2. offersted og 3. bord for nattverdsmåltidet der innvielsen av brød og vin skjer. I katolske kirker finnes flere altere viet til forskjellige helgener, men alltid et hovedalter som da kalles høyalteret. I protestantiske kirker finnes som regel bare ett alter.

Det finnes flere typer altere: A. steinalter, B. frittstående alter med tydelig form av et bord, C. alter festet til vegg eller altertavle. Prestens plassering ved alteret kan være foran eller bak slik at han enten er vendt mot menigheten eller vendt bort fra menigheten. Når presten står bak alteret, betegnes det som at presten står «versus populum» – vendt mot folket. Dette er den opprinnelige oldkirkelige praksis. Alteret trer da tydelig frem som det det egentlig er: et bord. Denne plasseringen ble gjeninnført som fast ordning i den romersk-katolske kirke under det annet vatikankonsil. I forslag til ny gudstjenesteordning for Den norske kirke (2009) tilstrebes dette også innført i norske kirker, også der hvor det vil innebære at eldre kirker må ombygges. I romersk katolske kirker vil man enten på alteret eller i nær tilknytning til alteret finne et tabernakel som er et låsbart skap hvor innviet brød, den såkalte hostien, oppbevares.

I våre nordiske protestantiske kirker finnes det som regel en alterring som avgrenser alterområdet fra resten av koret og skipet. Alterringen er en praktisk innretning og har ingen symbolsk eller liturgisk betydning.

På alteret vil man oftest finne lysestaker eller kandelabre i større eller mindre antall og i alt fra enkel til pompøs utforming, i det siste tilfelle gjerne i sølv. Vanlig er også et krusifiks eller et enkelt kors samt blomstervaser, oftest i sølv. I protestantiske kirker vil man i tillegg også finne Bibelen og en salmebok, eventuelt også andre liturgiske bøker, som alterbok og tekstbok. Etter regelen skal Bibelen ligge oppslått på Johannesevangeliets første kapittel, som begynner med ordene: "I begynnelsen var Ordet… I protestantiske kirker finnes også en enkel kneleskammel foran alteret som presten kneler på ved spesielle bønner.

Alteret skal ha et klede eller en duk. Denne kan være heldekkende eller mer symbolsk markert som et tøystykke som ligger på tvers enten i bredden eller lengden. Oppå duken, eventuelt rett på alteret dersom duken ikke er heldekkende, skal det så ligge en mindre duk, et såkalt korporale – av latin corpus som betyr kropp – og som betegner dukens sakramentale funksjon som en duk der brød og vin innvies (såkalt konsekrasjon). Fronten av alterbordet har varierende utforming. Det kan være nakent, markert med søyler eller annen dekor, eller det kan være helkledd i tekstiler i de liturgiske farger – grønt for det allmenne kirkeår, fiolett for botstidene faste og advent, hvitt for høytidsdager unntatt pinse, fester og ved brudevielser, rødt ved pinse og på martyr- og aposteldager. Noen steder vil man finne rikt dekorerte billdedfronter, såkalte alterfrontaler («foran bordet»).

I større kirker i utlandet vil man ofte kunne et alterhus, eller ciborium, i form av en stor baldakin eller huslignende konstruksjon som er bygget rundt alteret. I Norge ses dette blant annet i Ullern kirke i Oslo.

Altertavle[rediger | rediger kilde]

Altertavlen i Johanneskirken i Bergen

Altertavlen er betegnelsen på et bildende kunstverk, enten i form av treskurd, skulptur eller maleri. Altertavlen kan være festet direkte til alteret eller til veggen bak. Altertavler er ingen obligatorisk del av kirkerommet og er historisk sett en reminisens av alterskapet, som igjen opprinnelig var et stort og særlig dekorativt utformet tabernakel der Jesu legeme i det innviede brøds skikkelse ble oppbevart. Gradvis løsrev den kunstneriske utsmykningen av alterskapene seg fra sin opprinnelige funksjon og ble til selvstendige kunstverk. De mest kjente norske eksempler på slike alterskap som har endt opp som selvstendige kunstverk, er altertavlene i Mariakirken i Bergen og i Ringsaker kirke. Alterskapene har et sentralfelt med hovedmotiv flankert av to sidefløyer som opprinnelig var svingbare dører. Etter hvert som dørfunksjonen opphørte, har selve formtypen blitt stående igjen som en treleddet billedkomposisjon som kalles triptyk eller triptykon. Altertavlene fikk en særlig rik utforming i barokken og da ofte komponert etter en vertikal treleddet modell som fremstiller Jesu innstiftelse av nattverden nederst, korsfestelsen i midten og den triumferende Kristus med seiersfane øverst og omkranset av akantusskrud, slik vi finner det i Oslo domkirke og i mange andre norske kirker. Klassisistisk inspirerte skulpturer er også vanlig, slik vi finner det i Immanuelskirken i Halden og i Vor Frue kirke i København, der Bertel Thorvaldsens berømte Kristusstatue står. Kopier av denne skulpturen står fortsatt i et stort antall norske kirker. Fresker eller freskomalerier er også hyppig forekommende i norske steinkirker bygget i første halvpart av 1900-tallet, som i Lillestrøm kirke samt Grorud kirke og Bekkelaget kirke i Oslo. Glassmalerier erstatter mange steder altertavlen eller kan inngå i en komposisjon sammen med den. Glassmalerikunsten nådde sitt høydepunkt i middelalderen. Mest berømt er glassmaleriene i katedralen i Chartres. I Norge er Victor Sparres glassmalerier i Tromsdalen kirke og i Jeløy kirke samt Jacob Weidemanns i Steinkjer kirke særlig kjent.

Mest forekommende som altertavle i norske kirker er oljemalerier med bibleske motiver. Disse finnes helt tilbake fra renessansen av, som det kjente bildet La de små barn komme til meg av Lucas Cranach i Larvik kirke eller Adolph Tidemands Jesu oppstandelse i Bragernes kirke i Drammen. Det siste finnes i kopi i utallige norske kirker. I moderne kirker finnes en stor variasjon av altertavler, fra nonfigurative montasjer, som i Lilleborg kirke i Oslo, til vevde billedtepper, som i Helgerud kirke i Bærum og Haugerud kirke i Oslo.

I nyere tid har bruk av ikoner med røtter i den ortodokse kirkes billedtradisjon blitt stadig vanligere i norske kirker.

I en del kirker vil man ikke finne noen altertavle i det hele tatt. Dels kan de være erstattet av glassmalerier, et krusifiks eller et nakent kors - dels kan kirken være bygget i en tid eller på et sted der bildelfiendtlige holdninger har gjort seg gjeldende - såkalt ikonoklasme. I stedet for en billedlig fremstilling vil man da kunne finne en katekismetavle med de ti bud innskrevet, nattverdens innstiftelsesord eller et enkelt bibelvers. I den reformerte kirke, det vil si de kirkesamfunn som springer ut fra reformatorene Jean Calvin og Ulrich Zwinglie, er billdeforbudet tilnærmet absolutt. Graden av strenghet varierer noe, i en del kirker vil heller ikke blomster og lys være tillatt.

Døpefont[rediger | rediger kilde]

Døpefonten. Denne står enten i koret eller i overgangen mellom kor og skip, men stod tidligere helst ved inngangen for å symbolisere dåpen som inngangen til det kristne liv og medlemskap i kirken. I større kirker ble det gjerne bygget et eget baptisterium eller dåpskapell. Klosterkirker har ikke døpefont med mindre klosterkirken også har funksjon som sognekirke. Dåpshus forekommer enkelte steder i Norge og da plassert inne i kirken. Et særlig praktfullt eksemplar finnes i Holt kirke i Tvedestrand. Døpefont kan være utformet som dåpsengel som fremstiller en engel som holder et muslingskjell. Dette kan ses i Nykirken i Bergen.

Krusifiks[rediger | rediger kilde]

Krusifiks Krusifiks betegner et latinsk kors med den korsfestede Kristus billedlig fremstilt. Et nakent kors er ikke et krusifiks. Krusifikset finnes i tre sammenhenger: 1. plassert på alteret, 2. som prosesjonskors som fører an ved høytidelige prosesjoner eller 3. som større skulpturer montert enten på veggen eller i overgangen mellom kor og skip. I middelalderen ble det etablert to hovedformer for krusifiks – det romanske krusifiks, som fremstiller Kristus som triumfator og konge, og det gotiske krusifiks, der Jesu subjektive lidelse og smerte er fremhevet.

Prekestol[rediger | rediger kilde]

Prekestolen, eller opprinnelig ambo, som var en lesepult plassert litt opphøyet fra hovedskipet. I renessansen og barokken fikk prekestolene en rik utforming og ble ofte det mest dominerende inventaret i kirken. Slik ble det talte ords voksende status fremhevet. Mange prekestoler ble utstyrt med en baldakin eller en himling for å styre talen ut i kirkerommet. Under rasjonalismen ble prekestolen ofte plassert over alteret som uttrykk for at prekenen var overordnet sakramentene. Dette kalles prekestolalter. Vi har i Norge mange kirker med prekestolalter. Eksempler er Mandal kirke, Nykirken i Bergen, Sør-Fron kirke i Gudbrandsdalen, Kongsberg kirke, Røros kirke og Gamlebyen kirke i Oslo. Slike prekestoler er i dag for det meste gått ut av bruk, fordi de fjerner presten fra menigheten og knytter seg til et autoritetsideal som er fremmed for vår tid. Disse prekestolene er da gjerne erstattet av en enkel lesepult. I moderne kirker er prekestolens utforming blitt stadig mindre dominerende utformet.

Orgel[rediger | rediger kilde]

Orgelet er kirkens tradisjonelle musikkinstrument, men ble vanlig først på 15- og 1600-tallet, da som regel i de store bykirkene. I Norge ble orgler vanlige først i siste halvpart av 1800-tallet. Orgelet står gjerne plassert på et galleri i vest, men det finnes også mange eksempler på alternative plasseringer. I kirker med prekestolalter står av og til orgelet helt på toppen i en treleddet komposisjon og symboliserer da «sfærenes harmoni» («harmonia mundi»). Dette kan ses i Kongsberg kirke og i Røros kirke. I reformerte kirker, eller kalvinske kirker, som ikke må forveksles med lutherske kirker, er denne måten å plassere orgelet på svært vanlig. I moderne arbeidskirker er orglet ofte plassert på gulvet fremme ved alter og prekestol.

Kirkeklokker[rediger | rediger kilde]

Kirkeklokker har en svært lang historie som kirkelig musikkinstrument og kan i mange av de store katedralene bestå av store batterier med klokker som brukes etter bestemte anvisninger alt etter liturgisk anledning eller kirkeårstid. Kirkeklokkene er et musikkinstrument hvis fremste funksjon er å markere døgnets hellige tider. Det ble ringt i klokkene ved tidebønnene og klokken tolv på formiddagen, såkalt Angelus. Kirkeklokker har også blitt brukt til varsling ved katastrofer og krig. Ulike land har ulike klokkekulturer. Den anglikanske kirke har eksempelvis en særdeles rik klokkekultur med såkalt «change ringing». I Norge har Vestre Slidre kirke, eller Slidredomen som den uformelt kalles, fra gammelt av hatt en særegen lokal klokkekultur. Kirkeklokker inne i kirken har også vært vanlig. I den katolske kirke ble de tidligere brukt for å påkalle oppmerksomhet om messens helligste øyeblikk – innvielsen av nattverdelementene, den såkalte konsekrasjonen med påfølgende elevasjonen der det nylig innviede brød og vin ble løftet opp for menigheten. I Den norske kirke er det fastsatt egne regler for bruk av kirkeklokkene. Det skal ringes til høymesse om søndagene i fem minutter en time før gudstjenesten begynner, fem minutter en halvtime før gudstjenesten begynner og fem minutter før gudstjenesten begynner samt ni såkalte